14 / 44
12
Det er naturlig å innlede en utstilling av
Sønstrødfotografene med et utvalg fra
«Min
første skoledag»
. Det er ikke bare fotografenes
største enkeltprosjekt, men et prosjekt som
stiller seg midt i et interessant skjæringspunkt
mellom fotografiet som kulturhistorisk doku-
ment, som en aktør i samfunnet og som et
kunstverk.
Som kulturhistorisk dokument forteller
«Min
første skoledag»
om alt fra hvordan førsteklas-
singer var kledd og stelte sitt ytre fra 1952
til 2014. Det forteller om velstandsutvik-
ling, konformitet, moter hva gjelder både hår,
klær og brilleinnfatninger, men ikke minst om
den etniske sammensetningen av Drammens
befolkning. Systematikken i prosjektet viser oss
også befolkningsutvikling innen hvert årskull i
samme tidsrom. Scannet vi alle fotografiene
og la dem inn i en datamaskin, kunne vi skapt
en sandwich av alle bildene som ga oss gjen-
nomsnittsansiktet på selve Drammenseren fra
1952-2014! Som sosial dokumentasjon inne-
holder materialet et vell av sosiologisk relevante
spor for den fremtidige forståelse av perioden.
Slik materialet foreligger i arkivet er det et
kollektivportrett av unge drammensere som
er enestående. Interessant nok valgte man
å avslutte tradisjonen på et tidspunkt da
endringer i sammensetningen av byens befolk-
ning gikk hurtigere enn noen gang tidligere,
noe som dessverre medfører at man om femti
år ikke har muligheten til å lage et like presist
portrett av Drammenseren i mellomliggende
periode. Avslutningen kom dessuten på et
tidspunkt da Drammen fremsto som en mer
og mer multikulturell og etnisk sammensatt by
enn de fleste andre byer i landet. En historie
som i seg selv er viktig å dokumentere.
En fristende mulighet i materialet er å sjekke
ut hvordan det gikk med alle disse mennes-
kene. Mange av dem ble boende i Drammen
og har fått barn og barnebarn, som også fikk
sitt bilde av sin første skoledag, og man er
nå inne i den fjerde generasjon barn. Bildene
blir også en tidskapsel som går i skytteltrafikk
mellom fortiden og fremtiden.
Skal vi sette dette prosjektet inn i en kunst-
nerisk sammenheng ligger styrken i at det
aldri har veket fra den opprinnelige ideen og
uten forsøk på kreative påfunn fastholdt den
opprinnelige og bundne formen. En form som
knytter prosjektet til interessen for å bear-
beide motivgrupper ut fra fastlagte konsepter
og regler, som kjennetegner systembasert