Drammens_Ansikter_2016

31 / 44

29
I gamle dager ble folk som oftest fotografert
i tilslutning til livets store begivenheter. Det
var ikke vanlig at fotografen fulgte med inn i
fødestuen, men barn ble fotografert så snart
det var råd. De neste store etapper var klasse-
bilde, konfirmasjon, bryllup og død. Fotografier
av den døde var slett ikke uvanlig til langt inn
på 1900-tallet. Ettersom amatørfotografiet har
spredt seg til alle lag av befolkningen fra å ha
vært noe et smalt sjikt av velhavende borgere
hadde anledning til, har fagfotografenes marked
fortsatt å forbli de store anledninger, men en
stadig større del av virksomheten tar også for
seg de små og hverdagslige alle
vil vel en gang ha et fagmessig utført portrett
av seg selv eller sine nærmeste? Til og med i
en selfie-tid har det fagmessig dyktig utførte
portrettfotografiet en særlig status og plass i
folks bevissthet. Portrettfotografi er en genre
Sønstrødfotografene har dyrket med stort hell
og mange utmerkelser.
En reportasje av Harald Gautneb og foto-
graf Bente Bjercke i Drammens Tidende 15.
september 1986 gir et godt innblikk i hva
som er den kanskje viktigste suksessfaktoren
for Arild Sønstrød som portrettfotograf;
etablering av god kontakt mellom modell og
fotograf. Det betyr at det må brukes tid før
fotograferingen. Kunden må bli kjent med de
nye omgivelsene hos fotografen og slappe av i
situasjonen.Til hjelp er både behagelige sofaer
og lenestoler, og ikke minst leketøy for barna.
Fotografen avsetter godt og vel en time til
hver kunde og det meste av tiden går med til
å bli kjent med det fotografiske objektet.
En annen viktig suksessfaktor er en velut-
viklet bevissthet om hvordan å iscenesette
sine modeller ut fra hva som passer for
anledningen og ut fra hvilket stadium i livet
modellen befinner seg. I fotografier som
følger reportasjen, opptrer Arild Sønstrød i
de forskjellige rollene som «barnefotografen»
med en søt liten gorilladokke og tommelen
i munnen; «konfirmantfotografen», pent gredd
på håret og med bredt glis og svart tverso-
versløyfe, «bryllupsfotografen» med flosshatt
og to håndholdte dukker kledd som brud og
brudgom og tilslutt «pensjonistfotografen», litt
uvøren og uflidd, mysende ut av bildet med
briller på nesen, utkledd med hatt og knebels-
bart. Bilder som viser hvordan Sønstrød på
samme tid iscenesetter sine modeller ut fra
genre, og opptrer svært så bevisst om sin rolle
som fotografen i sin relasjon til sine modeller
og det avsnitt av livet de blir fotografert i.
Alle bildene er for øvrig rammet inn i ovale FOTOGRAFEN FOR DE STOREOG SMÅ ANLEDNINGER