32 / 44
30
portrettrammer. Den «usminkede» fotografen
er det tatt bilde av i en rektangulær ramme,
der fotografen sitter i tenksom positur foran
sitt kamera som er montert på Sjøwall-sta-
tivet Harry Sønstrød kjøpte patentet til. Også
denne vekslingen i ramme forteller om en
velutviklet sjangerbevissthet.
I en billedkavalkade i forbindelse med firmaets
tjuefemårsdag, heter det i bildeteksten under
et fotografi av et alvorlig barn;
«De naturlige
bildene blir alltid best. Selv om vi kaller oss for
«Barnesmilspesialisten» er det mange alvorlige
bilder som gjør lykke.»
Da Arild Sønstrød stilte
ut i Preus museum 1979, var utstillingen domi-
nert av barnebilder;
«Barnefotografering er noe
av det mest interessante og krevende å arbeide
med. Jeg kaller meg selv «Barnesmilspesialisten»
.
Det er få fotografer som arbeider så mye og
så intenst med barn som Arild Sønstrød gjør,
derfor blir han stadig invitert land og strand
rundt for å holde foredrag og seminarer. Om
ikke lenge reiser han til Sveits og Østerrike
for å fortelle mer om barnefotografering. (DT,
21. 09. 1979). Barnefotografi er fortsatt en
av Sønstrødfotografenes viktigste arbeidsom-
råder, der de også har vist stor evne til fornyelse.
Fotografering er også knyttet til årstidene.
Store øyeblikk er gjerne forbundet med ferier
og høytider. Så hvorfor ikke bruke en fagfo-
tograf til å dekke julen, påsken, 17. mai og
sommerferien? En periode var det svært popu-
lært med harde flate pakker under trærne i
form av fotografier av familie og ikke minst
barnebarn og tantebarn. Drammens Tidende
7. desember 1996, inneholdt en reportasje
om Arild Sønstrød som fotograferer Julebilder.
Det fremgår at Sønstrød har fotografert barn
siden august med tanke på at foreldrene vil ha
bilder av sine poder som årets julepresanger.
Fotograferingen skjer etter et kvarters
oppvarming med spillopper og annen
kontaktskapende aktivitet tilpasset alders-
trinnet. Et vellykket resultat skyldes åpenbart
at fotografen er i konstant aktivitet som fanger
barnets oppmerksomhet, på samme tid som
oppmerksomheten avledes fra alt fotogra-
fisk apparatur, som kan virke skremmende
og fremmet, og korte regn av blitz. Et godt
resultat avhenger av at barnet ikke blir sittende
å se tomt foran seg, og resultatet skal være i
havn helst i løpet av en seanse som kan vare
opptil en drøy time.
«Barnefoto må regisseres,
… Følger vi ungenes tempo, blir vi aldri ferdige.»
(DT 07. 12. 1996)